Refleksjonsnotat

Ved å starte med blindkontur fokuserer jeg fullt og helt på hvordan objektet faktisk ser ut, framfor å hente inspirasjon fra en grafisk kilde.  Det er ikke tid eller mulighet til å tenke og danne egne bilder av hvordan jeg hadde tenkt det så ut. Hvorfor barn ”låner” bilder til inspirasjon fra andre isteden for å produsere selv, mener Wilsons at svaret ligger i at disse ”ferdiglagde” bildene er lette å huske. De har få, karakteristiske former som gjør at det er letter å hente fram fra hukommelsen (Wilson i Haabesland&Vavik, s. 161-162, 2000). Det å se på objektet, men ikke på arket skaper konsentrasjon, og det blir lettere å få med alle linjene og detaljene. Blindkontur er en fin oppvarming før det skal tegnes videre.

Da jeg skulle tegne videre, hvor jeg kunne se ned på arket merket jeg at jeg ble mer bevisst på hvordan objektet og linjene faktisk så ut, fremfor å hente frem gamle ”skjemategninger”. Jeg erfarte at denne prosessen er en fin måte å lære å tegne etter hvordan objektet faktisk ser ut. Da jeg videre skulle tegne kontur med skygge, erfarte jeg at det er viktig å se hvor skyggen faktisk går i forhold til lyset. Overgangene mellom skyggefeltene er krevende å få til, slik at tegningen blir mest mulig lik objektet. Jeg syntes det var vanskelig å få frem de lyse punktene, samt formene på objektet. Dette kommer nok av lite erfaring med tegning, da jeg er vant med å tegne etter ”skjemategninger”. Studien jeg tegnet hadde ikke blitt like lik objektet, hadde vi ikke trent på alle teknikkene først. Da hadde jeg mest sannsynlig tegnet ut ifra mine grafiske kilder.

Alle disse metodene er fine teknikker å bruke i skolen, for å få elevene vekk fra hvordan de forestiller seg objekter, deres grafiske kilder. Skal en bli god til å tegne, er det svært viktig å trene seg opp til å se hvordan objektet faktisk ser ut, for så å føre dette ned på arket. I følge Koppers, De Winter og Stapel er det psykomotoriske aspektet viktig. Tegning forutsetter en sammenheng mellom å se og å handle, mellom synet og bruk av hånden. Denne koordineringen blir oppøvd til en ferdighet ved at vi tegner. Denne ferdigheten er ikke en rutine eller en vane, men en egen måte å handle på, en arbeidsstil (Koppers, De Winter & Stapel, s.29, 1993).

Videre skulle vi lære å tegne perspektivtegning. Det er få prinsipper, og det trenger ikke være så vanskelig. Jeg mener det handler om nøyaktighet. Det å få rette linjer fra rett punkt er avgjørende for å få til teknikken perspektiv. Når jeg hadde lært hvor linjene skulle trekkes, ble iveren større etter å tegne videre. Jeg mener det er fullt mulig å få til denne teknikken på mellomtrinnet. Perspektivtegninger er noe, i alle fall jeg, har sett på som ”stort” å få til. Min oppfatning av en perspektivtegning var at det krevde mye erfaring. Nå vil jeg si tvert imot. Jeg kjenner mestringsfølelse av å få det til, og er sikker på at det vil gi stor mestringsfølelse til elevene.

Tegning i undervisningen er viktig for barns utvikling. I følge Koppers, De Winter & Stapel kan ikke vi som lærere være en oppskriftsbok. Tegning tydeliggjør det forholdet barns selv har til den synlige verden. Og dette skjer ikke i ord, men i bilder. Etter de har tegnet er det viktig å lære å verbalisere det som skjer og har skjedd på det billedlige området også. Når en lærer å verbalisere og konkretisere på andre måter, forsterker en opplevelser og erfaringer og bidrar til en økt forståelse og rikere begrepsverden (Koppers, De Winter & Stapel, s. 29-30, 1993).

Litteraturliste:
Haabesland, A.Å., &Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk – hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Koppers, P., De Winter, W. & Stapel, J. (1993). Barn lærer å tegne – hovedbok. Oslo: Yrkeslitteratur AS. 

Monotypi

Her kan det meste av redskaper og farger tas i bruk for å skape et uttrykk på pleksiglass. 

Dette var av de første trykkene. Her har jeg prøvd å få frem natur og landskap. 

Ble ikke fornøyd med dette, da det lett kan bli et "standard-bilde".

Dette gir et annet uttrykk. Ble ikke veldig fornøyd med dette heller, da det ble en svart og kjedelig bakgrunn, samt mye streker som fører til rot. 

Dette er jeg mer fornøyd med. Syntes det får fram en fin stemning, ved at det ikke er tett med maling, samt at jeg syntes jeg fikk fram noe av gjenskinnet fra månen i vannet. 

Dette er et forsøk på stjernehimmel, som jeg syntes ble bra. 

Fargeblandingen av svart og blå i bakgrunnen gir en fin effekt og skaper litt liv.

Noen stjerner syntes bedre enn andre på himmelen, slik er det også her.

Å tegne er å se

Blindkontur

Modifisert konturtegning

Kontur ved å se på motivet

Kontur med skygge

Perspektivtegning

For å lage en perspektivtegning er det viktig å trekke en horisontal linje, deretter sette ett eller to punkter (avhenger av om det er ettpunktsperspektiv eller topunktperspektiv) på arket, eller utenfor - der du selv ønsker.  Det er viktig at alle skrå streker trekkes gjennom punktet/ene. De vannrette linjene skal være parallelle med med den horisontale linjen. De loddrette må være parallelle i forhold til hverandre. 

På dette bildet er de loddrette linjene på toget skeive, så dette rettet jeg opp i på bildet under, som er det ferdige resultatet. 

Sjablongtrykk

Når det skal lages sjablongtrykk er det viktig å hele tiden tenker over at man lager "overganger" så ikke alt faller fra hverandre. Hadde jeg skjært rundt hele sommerfuglen, hadde den falt ut og jeg ville ikke fått med detaljene i sommerfuglen, kun omrisset. 

Dette er annerledes i flaggermusen, hvor jeg skulle ha ut alt innenfor omrisset.

Fordelen ved å skjære i plastmapper er at det er lett å få kniven igjennom, samt at de kan vaskes og brukes flere ganger. Det som var utfordrende var at plastmappen flyttet det seg lett fra malen jeg skulle skjære ut ifra, selvom den var tapet fast. Da det blir så mange detaljer og tynne/små biter med plastikk var det utfordrende å få den til å henge sammen og at den ikke endret retning da jeg skjærte. 

Dyptrykk

Teknikken jeg brukte til dyptrykk er rissing på pleksiglass. 

Gjennom arbeidet erfarte jeg at det krever en del tålmodighet, samt at det var tungt på den måten at det gikk utover hendene. Mine tanker er at denne metoden kunne vært tatt i bruk på mellomtrinnet, men med enklere mønster enn det jeg valgte. Dette kan også differensieres. 

Fremgangsmåte: 

Første steg var å finne et inspirerende bilde, så skrev jeg det ut og la det bak pleksiglasset. Deretter startet jeg å risse over alle strekene. Da jeg var ferdig å risse inn alt, dekket jeg plata med trykksverte. Deretter tørket jeg plata med tørt papir, så det kun var trykksverte nedi sprekkene. Plata legges deretter i pressa med et fuktig ark over. Presses - og ferdig! 

Dette er det første trykket. Her er ikke pressa stilt langt nok ned, samt at arket er litt for vått.

Derfor dårlig trykk, som flyter litt ut.

På dette trykket kom trykksverten litt lite fram, noe som skapte et utydelig uttrykk. 

Det var også en våt flekk på arket, hvor trykksverten fløyt utover. 

Mitt ferdige resultat. 

Her er arket tørrere, samt at pressa er stilt lenger ned.

Til en annen gang, eller ved bearbeiding kunne jeg skapt litt mer liv i bildet. Jeg ser også at bildet hadde blitt en del bedre om jeg hadde festet brua til eks. vann eller land. Føler den kanskje svever litt. Detter er noe jeg kunne arbeidet videre med. 

Studie - chilli

Tegning av valgfritt objekt - chilli

Jeg startet med en blindkontur, som en liten "oppvarming". Syntes det er en effektiv måte å konsentrere seg om hvordan objektet faktisk ser ut. 

Noe som helt klart burde bli mer benyttet i skolen.

Deretter tegnet jeg en modifisert konturtegning.

Tegnet den jeg skal arbeide videre med etter beste evne for å få den mest mulig lik objektet.

Kontur med skygge. Prøver å få frem de lyse og mørke sidene, for å danne formen.

Skyggelegging. 

Bildet er tatt før jeg brukte stump til å jevne ut blyantstrekene i skyggelegginga.

Jeg la en bakgrunnsfarge bak, for å få formene på chillien enda bedre frem.

Mitt ferdige resultat. 

Fornøyd, til å aldri ha gjort noe lignende før.

Lærer så lenge man lever! 

Utfordringen for min del var å få frem formene og ujevnhetene på chillien, samt overgangen fra den mørke skyggen til de lyse feltene.

Fotomontasje

Jeg startet med tanken om å ta et bilde av søppeldynge, for så å ta bilde av en "diamant". Tanken bak dette var å få frem et budskap som forteller at selv om ikke alt er like fint og flott på utsiden, finnes det alltid noe godt. Det er alltid noe godt å hente i alt og alle. Søppel har ikke alltid vært søppel. Det har gjort sin nytte - mest sannsynlig gledet/hjulpet noen, sett bra ut, for deretter å havne på dynga - til gjenvinning.

Men.. resultatet ble ikke så bra som jeg hadde håpet på. Syntes ikke diamantene kom frem på samme måte som jeg hadde sett for meg. Slo derfor fra meg dette prosjektet etter mange timer arbeid, og startet med ny idémyldring.

 Her er et eksempel på at diamantene forsvinner litt.. 

Det var dette bildet jeg opprinnelig skulle redigere inn diamanter på, men de gikk heller "i ett" med søpla. 

Så, jeg tok bilde av et svanepar, samt utsikten fra gårdsplassen hjemme. 

 Lastet opp begge bildene i Gimp

Klippet grovt ut det jeg ville ha med av svanene

Limte det inn i bildet med utsikt

Brukte viskelær med en dus kant for å fjerne det jeg ikke ville ha med av vann.

Siste arbeid med å få myke overganger og vannkanten i kanten med gresset.

Mitt ferdige resultat. 

Høytrykk

Linosnitt 

Det ferdige resultatet skulle være basert på inspirasjon fra arkitektur. Med dette til grunn, valgte jeg et utklipp fra bygningene på brygga i Bergen.
Jeg tok først for meg alle bygningene langs bryggen, men fant ut at dette ville være mye detaljer på en liten linoplate. Valgte derfor å ta et lite utklipp fra de bygningene jeg syntes så mest spennende ut.

Hentet inspirasjon fra dette bildet.

Startet med å redigere bildet i Gimp. Klippet ut objektet jeg ville ha, samt redigerte det slik at jeg fikk tydelig frem kontrastene - det svarte mot det hvite. Dette gjør det lettere å se hva som skal merkes på blåpapir/skjæres ut på linoplata.

Her velger jeg å skjære bort det jeg har markert med blått.

Dette var første trykket, som jeg syntes ga en fin effekt. Linjene og bygningene kom fint frem mot den svarte bakgrunnen.

Det ferdige resultatet.

Jeg prøvde etter beste evne å lage linjene på vinduene rette og like (huset til høyre i bildet), men det var ikke alle steder det lot seg gjøre. Dette er noe jeg ser jeg kunne jobbet bedre med en annen gang. 

Bildeanalyse

Dette er et sterk bilde med en sterk historie. 

Jeg har valgt å "legge vekk" historien og analysere bildet uten dets historiske bakgrunn.

Beskrivelse
Bildet er et liggende, rektangulært pressefotografi tatt av fotograf Nick Ut, publisert på VG. Fotografiet er tatt under Vietnamkrigen i 1972. På fotografiet ser vi flere barn kommer løpende imot oss med panikk, redsel og smerte i blikket. Bak kommer soldater gående kledd i uniform, med gevær.

Komposisjon
Linjene langs veien, perspektivlinjene, danner et forsvinningspunkt. Menneskene som kommer løpende mot oss er loddrette linjer som skaper tyngde og balanse.

I bildet ser vi geometriske figurer på menneskekroppen, hvor holdet er formet som en sirkel og kroppen som en sylinder.

Forgrunnen i bildet er personene som kommer løpende imot oss. Mellomgrunnen er veien og jordene utenfor. Bakgrunnen er himmelen og den tåkelagte skogen. 

Tyngdepunktet i bildet er den løpende gutten helt til venstre i bildet. Menneskene bak denne gutten skaper en balanse i bildet ved at de er flere og spredt utover veien.

Barna som kommer løpende mot oss skaper en bevegelse i bildet. Plasseringen av barna i fotografiet skaper en rytme ved at de, som nevnt tidligere, er loddrette og dermed forholder seg til hverandre.

Kontrasten i dette bildet er de mektige soldatene i bakgrunnen og de hjelpeløse barna i forgrunnen.

Bildet er tatt av pressefotograf, og er derfor et uorganisert fotografi. Dette henger sammen med at det kun er horisontlinjen som ligger i det gylne snitt. Forsvinningspunktet i fotografiet er der hvor mottakeren ser veien ender.  

Farge
Valøren ligger i gråtoneskalaen. Noe er helt på den mørkeste delen av gråtoneskalaen, men ingenting er på det lyseste. Mesteparten av gråtonene i bildet befinner seg på midten av gråtoneskalaen. Bildet er i svart/hvitt og det er dermed vanskelig å se symbolikken i fargebruken. Tar vi for oss det hvite/lyse i bildet, er det klærne på ungene. Hvit er en farge som representerer uskyld, godhet og utvikling. Ser vi på det svarte/mørke i bildet, faller blikket på soldatene. Svart er en farge som representerer død, dysterhet og det ukjente. Dette er med på å skape kontrast mellom soldatene og barna.

Utrykk

Bildet er et pressefotografi fra en reel hendelse. Bildet gir et sterkt utrykk, grunnet dramatikken i situasjonen.

Tolkning
Bildet er tatt under Vietnamkrigen den 8.juni 1972, da den da ni år gamle jenta Kim Phuk løp nedover hovedveien fra landsbyen Trang Bang mot en ung fotograf med smeltet hud på kroppen, forårsaket av napalmbomber som ble sluppet over landsbyen. I denne landsbyen hadde hun og familien tatt tilflukt under krigen. Fotografen, Nick Ut ble hennes redning. Bildet har mest sannsynlig ekstra stor betydning for fotografen, fordi han mistet sin bror under Vietnamkrigen. Ut har også sagt i et intervju at han hadde tatt sitt eget liv, om han ikke hadde hjulpet den ni år gamle jenta, og hun hadde dødd av skadene. Dette forsterker mitt inntrykk av at bildet har stor betydning for fotografen.

Personlig syntes jeg bildet gir et veldig sterkt inntrykk, hvor uskyldige, små barn gjennomgår urettferdighet. Det minner oss på alt det grusomme som skjer rundt oss. Mottakerne av dette bildet er hele verden. Det er viktig at et slikt budskap blir spredt, slik at verden får føle på barns opplevelse av den grusomme krigen. Ettersom VG skrev om bildet 40 år etter det ble tatt, forstår vi at bildet har hatt og enda har en svært stor betydning i verdens historie.


Bilde:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/vietnam/40-aar-siden-det-ikoniske-bildet-av-napalm-jenta/a/10054142/